Personlig, om meg. Ja.

Dette er jo en åpen blogg. Jeg har vært temmelig inneslutta når det gjelder meg personlig, og inngående på denne bloggen. Det har sine grunner. Jeg er redd for å ikke svare opp til andres forventninger av meg. Hele tiden. Jeg er redd for å ikke være bra nok. Jeg er redd for å ikke bli likt ! Enkelt å greit. Da vet dere det. Derfor har bloggen blitt skrevet utelukkende overfladisk, kanskje det skal bli en slutt på det ?

Nå vet ikke jeg helt akkurat hvem som er inne her og leser bloggen min "ofte", men uansett, det er en åpen blogg så hvem som helst kan lese her. Jeg skal prøve å ikke la det tynge meg lenger. Kanskje Stine skal få være Stine, og ikke alt det andre vil ?

Jeg har slitt psykisk i mange år. Det vet mine "nærmeste" og gode venner. Det er egentlig ingenting jeg har prøvd å holde skjult heller. Men jeg har bare ikke villet fortelle så mange om det de siste årene. Det er vel for å prøve å "glemme", ikke kjenne på osv. Jeg hadde en ganske fæl episode for snart 3 år siden, som har vært med å preget meg mye. Jeg skadet meg selv, brutalt, hver dag, i flere måneder. Jeg ville egentlig bare dø, og mitt største ønske var å forsvinne. Heldigvis kan man vel si, så klarte jeg ikke ta mitt eget liv. Det kan jeg jo være glad for idag. Jeg har vært innom mye. Medisinering, terapi ( Det går jeg i i dag også), alternativ behandling(Akupunktur anbefales mot angst). Før trodde jeg at noen/noe kunne "redde" meg. En pille, eller kanskje noe annet ? At noen ville plukke meg opp, og "helbrede" meg. Det skjedde jo aldri.. Ingen piller fjerna all den smerten jeg hadde i meg. Ingen mennesker fjerna smerten jeg hadde inni meg. Jeg har alltid følt meg annerledes. Alltid følt meg "unormal", og har aldri følt at jeg har passet inn noe sted. Pga angsten og depresjonene opp igjennom, har kroppen min sagt ifra. Den er sliten, og jeg har ikke vært ute i jobb siden januar. Man føler seg ubrukelig i samfunnet når man ikke takler noe. Jeg har ofte vært utmattet, fysiske smerter som også har påvirket det psykiske. En stund ga jeg opp. Orket ikke mer. Det å hele tiden kjempe mot tanker og de store målene jeg hadde satt for meg selv, taklet jeg ikke lenger. Jeg har levd mye for andre, og for hva andre forventer seg av meg. Jeg skal prøve å forandre dette. Sakte men sikkert.

Jeg har gjort mange feil, som jeg angrer på. Men som jeg også vet, har ført meg til det stedet jeg er idag. Jeg er sterkere nå. Ja, jeg sliter til tider, men jeg føler en styrke jeg aldri har hatt før. Jeg har klart ting jeg aldri trodde jeg skulle klare. Det er en prosess. Hele livet er en prosess, hele tiden. Jeg vil prøve å bli et bedre menneske, ikke for andre, men for meg selv.

Jeg vil også rette en takk til min samboer Roger, som har vært der, og ER der, hele tiden. Jeg er så glad jeg har deg, og jeg elsker deg. Takk for at du er deg selv 100 %, og for at du ikke er redd for hva andre måtte tro.

Det å etablere seg..

Jeg er sliten nå. Sliten av å ikke strekke til økonomisk. Sliten av å måtte kjempe så hardt for å etablere seg ! Jeg og Roger har lenge tenkt på å kjøpe oss et eget sted. For det første betaler vi ekstremt mye i leie her vi bor nå, og for oss hadde det blitt mer lønnsomt å eie noe eget.Men det skal ikke være så lett. Her i huset er det jo Roger som har store deler av inntekten. Jeg har ca 10 000 i mnd. Noe som er helt ok, med tanke på at jeg går på rehabilitering for øyeblikket. Men pga dette, er det vanskelig for oss å få kjøpt noe. For min inntekt teller mye. Pluss at vi har studielån, som også gjør det vanskelig å få lån. Syns dette er så leit.. For Roger har trossalt jobbet hardt for utdannelsen sin, og det at han har tatt opp studielån er jo fordi han VIL jobbe, og han VIL ha en utdannelse. Virker som man blir straffet for det.. Det er nesten slik at det lønner seg å være trygdesnylter i dette landet. Jeg sier ikke at alle med trygd er snyltere, men utrolig mange utnytter systemet for alt det er verdt, og det skader de som faktisk behøver støtten! Jeg har også jobbet i mange år, men nå kan jeg ikke jobbe i butikk lenger. Det å få hjelp til å komme seg ut i jobb igjen, det er ikke lett. Man må være jernsterk hele tiden. Nav vet nesten ikke mer enn meg. Skolegang er noe jeg kunne tenkt meg, slik at jeg får studiekompetanse. Sånn at jeg kan studere, og slik at jeg kan få meg en jobb jeg KAN mestre 100 %. Jeg VIL ikke gå hjemme !!

Føler meg som en idiot som ikke har noe funksjon lenger. Det er fælt å ikke føle at man trengs til noe. Ubrukelighet.

Dette var et skikkelig syteinnlegg. Noen dager er verre enn andre, og da hjelper det skrive det ned. Jeg har det bra ellers, og setter virkelig pris på de tingene jeg har fra før.

Hvil i fred Bea. :(

Enda et dyr mistet.. Bea ble påkjørt og døde av følgende på tirsdag. Helt forferdelig. Føler at det er noe som mangler her hjemme nå...

Bea var verdens snilleste og mest kjælne katt. Hun hadde stor personlighet, og elsket å sove i senga vår. Hun var "barnet" vårt, så vi er ganske knust begge to nå.

Hvil i fred Bea, håper vi ses igjen, en gang.

Kjære dyremishandler fra Åsnes.

Trenger jeg si mye om hvorfor jeg engasjerer meg for dyrs rettigheter? I dont think so.

Nå har denne oppdretteren fra Åsnes blitt anmeldt atter en gang for dyremishandling. Hvorfor i all verden GJØR ikke mattilsynet noe drastisk? Denne saken må bare følges opp hele tiden, for den dama der er ikke god. Hun kommer til å fortsette med å få seg dyr hun, eier ikke respekt for lover og regler. Kjenner jeg blir så provosert at jeg ikke vet hva jeg skal skrive en gang..

Noen ganger blir man oppgitt over seg selv..og andre.

Hvorfor er det slik at vi mennesker har en tendens til å tenke mye negativt? Jeg mener, mange jeg kjenner, vet om, inkludert meg selv, har en tendens til å trekke det negative frem før det positive! Hvorfor? Jeg føler at jeg har blitt bedre på dette det siste året. Før tenkte jeg negativt om alt. Alt var fælt, verden var et fælt sted å leve, og det kunne toppe dagen min bare at et menneske så surt ut. Nå har jeg lært mer. Det er jeg som gjør dagen min bra, eller dårlig for den saks skyld. Jeg sier ikke at man alltid skal være positiv og overseg glad hver dag, men kanskje vi bør bli bedre til å se de små tingene som vi faktisk kan smile over, istedenfor å se de tingene vi kan gråte over? Det er jo egentlig det liver handler om. Finne de små tingene å glede seg over. Jeg har nettopp sittet å lest en gripende blogg, om et menneske som søren meg må være et av de sterkeste menneskene jeg noen gang har "truffet" http://sinober.blogg.no .

Det er så sjeldent man møter mennesker med ekte glede. Det er trist. Hvorfor er det slik at vi ikke kan glede oss over enkle ting lenger? Hvorfor spiller materialistiske ting så stor rolle i våre liv? Vil en stor ny og dyr tv gjøre oss mer lykkelige? "Den eneste måten å eie det man eier, er å forlate alt som man har".

Penger og makt. Altfor mye penger og makt!! Avskaff kapitalismen, og gjør oss mennesker nakne igjen...

Lørdag..Så deilig da!

Endelig har Rogern min kommet hjem, ikveld skal vi kose oss med hjemmelagd pizza. Han har vært på hyttetur med jobben et par dager. Mamma var her fra igår til idag, det var koslig :) Sjelden jeg å hu tilbringer "alene" tid sammen. Spiste kinamat og koste oss. :-)

Ellers skjer det ikke stort om dagen som vanlig.. Jeg går i skoletanker. Håper det ordner seg. Må bare være positiv og tenke fremover.

Fortsatt oppfordrer jeg alle til å stemme! Har du tenkt på hva du skal stemme, og hva har du stemt tidligere ? Hva er de viktigste sakene syns du?

Jeg er ikke redd for å si at jeg stemmer Rødt, og jeg er medlem av Rødt. Kall meg gjerne kommunist, helt greit for meg. Kommunisme kan faktisk være en bra ting, men selvfølgelig, alt som blir for ekstremt er ikke bra !

Bilder av Prins