God jul !

Julen, julen, julen den er her !

Det er hvitt ute. Snøen laver ned. Koselig. Endelig en hvit jul..

Vi skal kose oss ikveld med hverandre, svigers, god mat og pakker.

God jul til alle sammen! Håper dere finner fred og ro. Stress skaper bare kaos.

Jeg er et godt eksempel på en dårlig blogger !

Haha. Sjelden jeg oppdaterer her..

Siden sist har det skjedd litt:

-Jeg har begynt å ri igjen. Noe jeg ikke angrer på i det hele tatt ! Kunne ikke tatt et bedre valg når det gjelder hester og eier ! Fantastiske dyr og mennesker på en gang er det sjelden man får oppleve.

-Har vært på distanseritt med hest, rei 2,5 mil på akkurat 2 timer ! Men fikk dessverre ikke godkjent fordi dommeren mente hesten var hoven og stiv i beina. Noe hun var også, men ikke så ille som dommeren skulle ha det til. Så jeg ble disket på mitt første ritt! Men det kommer flere sjanser senere :)

-Jeg har begynt å strikke lappeteppe. Det tar sin tid, men tror det kan bli fint når det en gang blir ferdig.

-Jeg har begynt å lese en Novellesamling av Levi Henriksen. Den heter Feber, og jeg er hekta.

-Jeg har fått innvilget attføring, dvs at jeg får startet med skole etterhvert !!!! Det er supert !

-Jeg har vært på besøk hos Cecilie i Hurum, noe som var kjempekoslig. Digger den jenta!

Hei og hopp !

Hva er løsningen?

Verden er stor, full av mennesker. Alle er ulike, med hver sin personlighet. Hvordan skal vi imøtekomme alle de forskjellige menneskenes behov ? Passer alle inn i et a4 format ? Helsevesenet i Norge har sine store svakheter. Spesielt i psykiatrien. Det er behov for oppussing, utbytting og nye impulser. Det bør fokuseres mindre på medisinering, og mer på det enkelte individ. Jeg sier ikke at medisiner bør utebli for alle, men jeg tror at det å starte på "lykkepillen" for mange, er en veldig enkel løsning på problemene. Selv om pillene kalles "lykkepiller", så er det ikke akkurat en "lykke" du får. De fleste får store bivirkninger, med bla forsterket angst, depresjoner og selvmordstanker. For ikke å snakke om de somatiske bivirkningene, som kvalme, utslett, vektoppgang/nedgang. De fleste vil også føle seg numne. Ut av stand til å føle, og ikke i kontakt med seg selv. Hvis ikke den første medisinen du prøver passer deg, får du prøve en ny. Sånn går karusellen. Øke dosene hvis liten effekt, hvis ingen effekt, bytt medisiner. Ond sirkel. Jeg har prøvd litt forskjellig jeg også. Lenge siden nå, men jeg vil si at medisiner, i stor grad, da spesielt antidepressiva og antipsykotika, er skumle greier. Legene sier også at antidepressiva IKKE er avhengighetsskapende. TULL! Jeg vet om mange som sliter ekstremt når de skal slutte på disse medikamentene.

Nok om medisin.

La oss ta for oss noe som jeg tror sterkt på. Jeg tror på aktivitet. Fysisk aktivitet, ut i naturen, oppleve ro uten forstyrrelser fra media, pc, og tv. Jeg tror det er viktig å bruke kroppen. Den er jo lagd for det. Problemet i dagens samfunn, er at ting skal være enkelt. Vi har enkle løsninger for alt. Men vi vil gjerne ha det enklere også. Dette syns jeg er en skummel utvikling.

Jeg tror at mange med psykiske lidelser, har godt av å bruke naturen. Men man må komme til det stadiet hvor man ønsker gjøre noe selv. Det er mange som har gitt opp.. Dessverre. Disse kan man egentlig ikke hjelpe. Eller jo, man kan støtte og være der. Men det er personen selv som til syvende og sist må gjøre noe med problemet. Ingen fortjener å slite psykisk. Jeg unner ingen det, ikke min verste fiende heller. Men samtidig er jeg også glad for at psykisk sykdom ikke er så tabu-lagt lenger. Det er lov å prate om det. Det er jo supert ! Men jeg tror uansett vi har en lang vei å gå når det gjelder psykisk sykdom. Det er for lite kapasitet i systemet, for mange skjemaer og tull, og for lite medmenneskelighet.

God helg !

Personlig, om meg. Ja.

Dette er jo en åpen blogg. Jeg har vært temmelig inneslutta når det gjelder meg personlig, og inngående på denne bloggen. Det har sine grunner. Jeg er redd for å ikke svare opp til andres forventninger av meg. Hele tiden. Jeg er redd for å ikke være bra nok. Jeg er redd for å ikke bli likt ! Enkelt å greit. Da vet dere det. Derfor har bloggen blitt skrevet utelukkende overfladisk, kanskje det skal bli en slutt på det ?

Nå vet ikke jeg helt akkurat hvem som er inne her og leser bloggen min "ofte", men uansett, det er en åpen blogg så hvem som helst kan lese her. Jeg skal prøve å ikke la det tynge meg lenger. Kanskje Stine skal få være Stine, og ikke alt det andre vil ?

Jeg har slitt psykisk i mange år. Det vet mine "nærmeste" og gode venner. Det er egentlig ingenting jeg har prøvd å holde skjult heller. Men jeg har bare ikke villet fortelle så mange om det de siste årene. Det er vel for å prøve å "glemme", ikke kjenne på osv. Jeg hadde en ganske fæl episode for snart 3 år siden, som har vært med å preget meg mye. Jeg skadet meg selv, brutalt, hver dag, i flere måneder. Jeg ville egentlig bare dø, og mitt største ønske var å forsvinne. Heldigvis kan man vel si, så klarte jeg ikke ta mitt eget liv. Det kan jeg jo være glad for idag. Jeg har vært innom mye. Medisinering, terapi ( Det går jeg i i dag også), alternativ behandling(Akupunktur anbefales mot angst). Før trodde jeg at noen/noe kunne "redde" meg. En pille, eller kanskje noe annet ? At noen ville plukke meg opp, og "helbrede" meg. Det skjedde jo aldri.. Ingen piller fjerna all den smerten jeg hadde i meg. Ingen mennesker fjerna smerten jeg hadde inni meg. Jeg har alltid følt meg annerledes. Alltid følt meg "unormal", og har aldri følt at jeg har passet inn noe sted. Pga angsten og depresjonene opp igjennom, har kroppen min sagt ifra. Den er sliten, og jeg har ikke vært ute i jobb siden januar. Man føler seg ubrukelig i samfunnet når man ikke takler noe. Jeg har ofte vært utmattet, fysiske smerter som også har påvirket det psykiske. En stund ga jeg opp. Orket ikke mer. Det å hele tiden kjempe mot tanker og de store målene jeg hadde satt for meg selv, taklet jeg ikke lenger. Jeg har levd mye for andre, og for hva andre forventer seg av meg. Jeg skal prøve å forandre dette. Sakte men sikkert.

Jeg har gjort mange feil, som jeg angrer på. Men som jeg også vet, har ført meg til det stedet jeg er idag. Jeg er sterkere nå. Ja, jeg sliter til tider, men jeg føler en styrke jeg aldri har hatt før. Jeg har klart ting jeg aldri trodde jeg skulle klare. Det er en prosess. Hele livet er en prosess, hele tiden. Jeg vil prøve å bli et bedre menneske, ikke for andre, men for meg selv.

Jeg vil også rette en takk til min samboer Roger, som har vært der, og ER der, hele tiden. Jeg er så glad jeg har deg, og jeg elsker deg. Takk for at du er deg selv 100 %, og for at du ikke er redd for hva andre måtte tro.

Det å etablere seg..

Jeg er sliten nå. Sliten av å ikke strekke til økonomisk. Sliten av å måtte kjempe så hardt for å etablere seg ! Jeg og Roger har lenge tenkt på å kjøpe oss et eget sted. For det første betaler vi ekstremt mye i leie her vi bor nå, og for oss hadde det blitt mer lønnsomt å eie noe eget.Men det skal ikke være så lett. Her i huset er det jo Roger som har store deler av inntekten. Jeg har ca 10 000 i mnd. Noe som er helt ok, med tanke på at jeg går på rehabilitering for øyeblikket. Men pga dette, er det vanskelig for oss å få kjøpt noe. For min inntekt teller mye. Pluss at vi har studielån, som også gjør det vanskelig å få lån. Syns dette er så leit.. For Roger har trossalt jobbet hardt for utdannelsen sin, og det at han har tatt opp studielån er jo fordi han VIL jobbe, og han VIL ha en utdannelse. Virker som man blir straffet for det.. Det er nesten slik at det lønner seg å være trygdesnylter i dette landet. Jeg sier ikke at alle med trygd er snyltere, men utrolig mange utnytter systemet for alt det er verdt, og det skader de som faktisk behøver støtten! Jeg har også jobbet i mange år, men nå kan jeg ikke jobbe i butikk lenger. Det å få hjelp til å komme seg ut i jobb igjen, det er ikke lett. Man må være jernsterk hele tiden. Nav vet nesten ikke mer enn meg. Skolegang er noe jeg kunne tenkt meg, slik at jeg får studiekompetanse. Sånn at jeg kan studere, og slik at jeg kan få meg en jobb jeg KAN mestre 100 %. Jeg VIL ikke gå hjemme !!

Føler meg som en idiot som ikke har noe funksjon lenger. Det er fælt å ikke føle at man trengs til noe. Ubrukelighet.

Dette var et skikkelig syteinnlegg. Noen dager er verre enn andre, og da hjelper det skrive det ned. Jeg har det bra ellers, og setter virkelig pris på de tingene jeg har fra før.

Hvil i fred Bea. :(

Enda et dyr mistet.. Bea ble påkjørt og døde av følgende på tirsdag. Helt forferdelig. Føler at det er noe som mangler her hjemme nå...

Bea var verdens snilleste og mest kjælne katt. Hun hadde stor personlighet, og elsket å sove i senga vår. Hun var "barnet" vårt, så vi er ganske knust begge to nå.

Hvil i fred Bea, håper vi ses igjen, en gang.

Kjære dyremishandler fra Åsnes.

Trenger jeg si mye om hvorfor jeg engasjerer meg for dyrs rettigheter? I dont think so.

Nå har denne oppdretteren fra Åsnes blitt anmeldt atter en gang for dyremishandling. Hvorfor i all verden GJØR ikke mattilsynet noe drastisk? Denne saken må bare følges opp hele tiden, for den dama der er ikke god. Hun kommer til å fortsette med å få seg dyr hun, eier ikke respekt for lover og regler. Kjenner jeg blir så provosert at jeg ikke vet hva jeg skal skrive en gang..