Hvorfor er det slik at vi mennesker har en tendens til å tenke mye negativt? Jeg mener, mange jeg kjenner, vet om, inkludert meg selv, har en tendens til å trekke det negative frem før det positive! Hvorfor? Jeg føler at jeg har blitt bedre på dette det siste året. Før tenkte jeg negativt om alt. Alt var fælt, verden var et fælt sted å leve, og det kunne toppe dagen min bare at et menneske så surt ut. Nå har jeg lært mer. Det er jeg som gjør dagen min bra, eller dårlig for den saks skyld. Jeg sier ikke at man alltid skal være positiv og overseg glad hver dag, men kanskje vi bør bli bedre til å se de små tingene som vi faktisk kan smile over, istedenfor å se de tingene vi kan gråte over? Det er jo egentlig det liver handler om. Finne de små tingene å glede seg over. Jeg har nettopp sittet å lest en gripende blogg, om et menneske som søren meg må være et av de sterkeste menneskene jeg noen gang har "truffet"
http://sinober.blogg.no .
Det er så sjeldent man møter mennesker med ekte glede. Det er trist. Hvorfor er det slik at vi ikke kan glede oss over enkle ting lenger? Hvorfor spiller materialistiske ting så stor rolle i våre liv? Vil en stor ny og dyr tv gjøre oss mer lykkelige? "Den eneste måten å eie det man eier, er å forlate alt som man har".
Penger og makt. Altfor mye penger og makt!! Avskaff kapitalismen, og gjør oss mennesker nakne igjen...
