lørdag 29. august 2009

Lørdag..Så deilig da!

Endelig har Rogern min kommet hjem, ikveld skal vi kose oss med hjemmelagd pizza. Han har vært på hyttetur med jobben et par dager. Mamma var her fra igår til idag, det var koslig :) Sjelden jeg å hu tilbringer "alene" tid sammen. Spiste kinamat og koste oss. :-)

Ellers skjer det ikke stort om dagen som vanlig.. Jeg går i skoletanker. Håper det ordner seg. Må bare være positiv og tenke fremover.


Fortsatt oppfordrer jeg alle til å stemme! Har du tenkt på hva du skal stemme, og hva har du stemt tidligere ? Hva er de viktigste sakene syns du?

Jeg er ikke redd for å si at jeg stemmer Rødt, og jeg er medlem av Rødt. Kall meg gjerne kommunist, helt greit for meg. Kommunisme kan faktisk være en bra ting, men selvfølgelig, alt som blir for ekstremt er ikke bra !

mandag 24. august 2009

Bilder av Prins


Hvil i fred Bol Prins.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal starte med å skrive.. Men et sted må jeg vel begynne.

Du var min første egne hest. Vi hadde våre oppturer og nedturer. Men vi ble gode venner. Vi gjorde det meste sammen, og jeg kjente deg så godt og stolte på deg. Tror du stolte på meg også. Husker vår første ridetur sammen, jeg var nervøs, det var du også. Men det gikk bra. Også møtte vi en skiløper, som du ble livredd, du løp nesten ut med meg. Da begynte jeg å tenke på om jeg hadde valgt riktig hest. Men etterhvert som tiden gikk, og alt falt mer og mer på plass, forsto jeg hvor godt bånd vi hadde. Hvis andre enn meg skulle ri deg, ble du stresset og viste tydelig ubehag.
Vi hadde våre krangler,spesiellt i begynnelsen. Du tullet og steilet og prøvde å skremme meg. En dag tok jeg igjen med deg, og da ble du snill som et lam. Jeg husker du prøvde deg hver gang vi skulle ut på tur, med å stoppe. Etterhvert ble turen bare kortere og kortere, og vi kom oss ikke lenger enn til postkasse stativet en gang. Du var så sta, men det var jeg også. Vi ble bedre og bedre sammen, og tilslutt kunne jeg ri deg i bare grima i full galopp på jordet. Vi var på langturer i skog og mark, hoppet hinder og koste oss som bare det. Du fikk deg en bestevenn, Tinna. Dere var så glade i hverandre, og jeg kunne tydelig se hvor sterkt bånd dere hadde. Tinna reiste dessverre til nye eiere, og du fikk en ny stallkompis, Sølva. Dere gikk ikke spesiellt godt sammen, og du begynte å kjede deg. Til tross for at vi rei på turer nesten hver dag. Du begynte med å gnage på treverk, og jeg ble helt fortvilet. Forsto ikke hva JEG gjorde feil. Veterinæren var hos oss for å se på deg, og du hadde ingen fysiske plager. Men jeg tror du tok adskillelsen med Tinna hardt. Jeg så det på deg. Du fikk massasje hver uke, det likte du. Du var stiv i kroppen din tiltross for din unge alder.
Etter en god stund måtte jeg sette deg bort på for.. Dette er vel noe av det jeg angrer mest på i hele livet mitt. Du hadde det ikke bra der, og ble ikke behandlet bra. Jeg hadde ikke mulighet til å ha deg selv pga livssituasjonen. Jeg så ingen annen løsning enn å låne deg bort. Du ble en helt annen hest etter dette oppholdet. Du var ikke deg selv lenger. Jeg kjente deg nesten ikke igjen. Jeg ble redd deg. Du tullet for mye med meg. Jeg prøvde å ri deg, men du bare tullet mer og mer. Tilslutt turte jeg ikke prøve mer.
Jeg og Roger flyttet til Jessheim og planen var egentlig at du skulle være hos mamma i 1 år sammen med Hnakki. Men slik ble det ikke. Jeg fant stallplass til deg her. Der ble det bare verre. Du ble tuktet bare mer og mer, og folk mente både det ene og det andre. Jeg kjente deg jeg. Og visste at du bare ble verre med maktbruk. Du kastet meg av. Jeg forstuet fingeren. Ble bare mer redd. Turte ikke ri i det hele tatt.. Så flyttet jeg deg til Årnes. Der skulle du stå på utegang sammen med andre hester. Du trivdes godt i starten, men så begynte du å kjede deg igjen. Spiste opp hele utegangsbua, og jeg ble enda mer fortvilet. Det var ikke moro å drive med hest lenger. Jeg besluttet å omplassere deg. Du fikk et godt hjem hos noen med mange hester. Jeg dro aldri å besøkte deg fordi jeg var så lei meg og hadde dårlig samvittighet. Jeg klarte ikke føle på hva som hadde skjedd.. Idag tidlig fikk jeg den skrekkelige beskjeden. Du hadde skadet deg på beite i sommer og måtte avlives. Jeg er fortsatt i sjokk. Men jeg kommer aldri til å glemme deg..

Hvil i fred gutten min.

lørdag 15. august 2009

Valg snart!

Har DU bestemt deg for hva du skal stemme? Hva er dine hjertesaker, og hva mener du er viktig?

Jeg engasjerer meg. Det syns jeg DU burde gjøre også.


mandag 10. august 2009

Hva ?

Regn. Regn renser jorden, og får skogen til å dufte duggfriskt. Hvorfor er regn synonymt med depresjoner og tristhet? Tåler vi ikke lenger å bli våte? Regn er vakkert. Høsten er vakker med sine flotte farger. Det er naturens sirkus. Ektefølt og naturlig. Hvorfor skal vi bestandig se de negative tingene med alt? Er det noe vi har lært oss opp til, eller skal vi skylde på samfunnet? Er ikke mennesket et individ lenger, styres vi av noe? Hvor er det frie menneske i så fall? De eksisterer det vet jeg, men de gjemmer seg godt noen ganger. Kanskje fordi det frie mennesket ikke har behov for å ytre seg selv i det uendelige hele tiden. Mange spørsmål, så lite svar. Egentlige er spørsmålene mer spennende enn svaret man får. Spørsmålet er det som gir oss driv til å gå videre, er det ikke?

søndag 9. august 2009

Verden, menneskeheten..

Eksisterer vi egentlig ? Eller er vi bare en illusjon?

Er det sånn at ostehøvelen i kjøkkenskuffen fortsatt er der når skuffen er lukket og ikke synlig? Lager et tre i skogen lyd når det faller, hvis ingen hører det?


Ja.. Det tror jeg...

Verden er til tider et spesielt sted å leve. Alle mennesker er SEG, på godt og vondt. Med alle følelser og tanker. Kan ikke vi alle sende et smil til et annet menneske idag? Et helt ukjent et. Se hva som skjer. Kanskje du også får noe utav det.