Regn. Regn renser jorden, og får skogen til å dufte duggfriskt. Hvorfor er regn synonymt med depresjoner og tristhet? Tåler vi ikke lenger å bli våte? Regn er vakkert. Høsten er vakker med sine flotte farger. Det er naturens sirkus. Ektefølt og naturlig. Hvorfor skal vi bestandig se de negative tingene med alt? Er det noe vi har lært oss opp til, eller skal vi skylde på samfunnet? Er ikke mennesket et individ lenger, styres vi av noe? Hvor er det frie menneske i så fall? De eksisterer det vet jeg, men de gjemmer seg godt noen ganger. Kanskje fordi det frie mennesket ikke har behov for å ytre seg selv i det uendelige hele tiden. Mange spørsmål, så lite svar. Egentlige er spørsmålene mer spennende enn svaret man får. Spørsmålet er det som gir oss driv til å gå videre, er det ikke?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Regn er fint, det gir meg samvittighet til å sitte inne på sofaen med en tekopp og Sopranos eller en bok. Jeg har ingenting imot regn. Men, jeg hadde gjerne sett at det ble litt mer sol og varme før høsten tar oss med storm...
Regn er vakkert! I allefall etter en lang tørr periode. Det renser naturen og lufta.
Men, direkte drittvær med storm er ikke noe kult når man først MÅ ut..
Legg inn en kommentar